Gå til innhold
Krepsdyr: mer enn det du finner på skalldyr-bufféen

Georg Ossian Sars var en såpass betydningsfull norsk havforsker at tre av Havforskningsinstituttets skip har vært oppkalt etter han. Sars er mest kjent for sin forskning på vandrings- og gytemønsteret hos fisk, mens færre kanskje vet at han oppdaget og beskrev en mengde ulike krepsdyr. Nå har en annen norsk forsker bidratt til kunnskapen om krepsdyrene. Claudia Halsband er hovedforfatter av et kapittel i bokserien “The Natural History of the Crustacea.” Den godeste G.O. Sars ville nok elsket å kunne fordype seg i denne, kanskje etterfulgt av lange diskusjoner om de fascinerende krepsdyrene med sin alltid engasjerte svoger Fridtjof Nansen.

Claudia Halsband forteller: “Mange tenker kanskje kun på hvitvin og sene sommermåltider med hummer og kreps når de hører ordet krepsdyr? Jeg tror i alle fall at de aller færreste er klar over at det finnes en uendelighet av ulike krepsdyr og at forskere har kartlagt hele 67 000 ulike arter. Krepsdyr kommer i en stor variasjon med tanke på farge, figur og størrelse og det minste krepsdyret som er funnet er kun 0,1 mm langt. Krepsdyr finnes på land, i ferskvann og i havet. Boken beskriver krepsdyrenes opprinnelse og hvordan de lykkes i å innta verdenshavene for millioner av år siden. Mitt bidrag omhandler nettopp de marine krepsdyrene.”

Til tross for sine forskjeller så har krepsdyr det til felles at de er virvelløse dyr med et hardt ytre skjelett/skall som de kan vokse i ved at de foretar skifte av skallet når de vokser. Kanskje er dette forklaringen på at vi i dagligtale ofte omtaler den gode sommermaten reke og krabbe som skalldyr? Krepsdyrene kan fremvise en enorm variasjon i biologi, utseende og tilpassing til sine omgivelser. To eksempler på god tilpasningsevnen er at kongekrabbe og snøkrabbe, som er fremmede arter, ser ut til å ha etablert seg for godt i våre nordlige farvann. De marine krepsdyrene finnes i alt fra pelagisk nivå til havbunn, grunt og dypt vann, fra tropisk til polar og fra fritt-levende dyr til krepsdyr som er parasitter. Denne omfattende graden av variasjon er nok bakgrunnen for den store interessen for denne dyregruppen som altså har resultert i en bokserie på 8. bind.

Jeg og mine medforfattere var ganske ambisiøse da vi startet ut arbeidet vårt kapittel til boka. Vi ville nemlig gjennomgå utviklingen til de marine krepsdyrene i ulike typer havområder; Atlanterhavet, Stillehavet, Det indiske hav samt havområder i Arktis og Antarktisk. Som førsteforfatter så må jeg si at jeg av og til angret på ambisjonsnivået underveis i prosessen, men det ble bra til slutt. På grunn av at krepsdyrene har en så viktig økosystem-funksjon, så vil jeg faktisk anbefale boken til alle med interesse for havet, sier Halsband. Kanskje jeg skulle sendt et eksemplar til Kronprins Haakon, sier hun og ler. Han er jo spesielt engasjert i havet og FN’s havforskningstiår.

**

Boken er en del av “the Natural History of the Crustacea series” (Oxford University Press)

Kapittel 6: Biogeography of the Oceans Claudia Halsband, Shane T. Ahyong, Angelika Brandt, Ksenia Kosobokova, Peter Ward, Will P. Goodall-Copestake, and Enrique Macpherson

Lenke til boken: https://global.oup.com/academic/product/the-natural-history-of-the-crustacea-9780190637842?cc=no&lang=en&