Gå til innhold
Kan den fremmede arten pukkellaks ha positive effekter på våre laksefisk?

I en nylig publisert artikkel i Ecology of Freshwater Fish presenteres resultatene fra en studie av økologiske effekter av den fremmede arten pukkellaks. Førsteforfatter er Kathy Dunlop (tidligere Akvaplan-niva nå HI) og medforfattere er Antti Eloranta (NINA/University of Jyväskylä), Eirik Schoen og Mark Wipfli (University of Alaska Fairbanks), Jenny Jensen og Guttorm Christensen (Akvaplan-niva), Rune Muladal (Naturtjenester i Nord) og Studien er finansiert av Framsenteret (Terrestrisk flaggskip).

En Stillehavsart i norske farvann

Vi har i de senere årene hatt en invasjon av pukkellaks i Norge og fisken er satt på Artsdatabankens liste over fremmede arter under kategorien «høy risiko». Pukkellaksen er opprinnelig en Stillehavsart, og i likhet med mange Stillehavslakser dør den etter gyting. Arten har en raskere livssyklus enn de laksefiskene vi kjenner fra Atlanterhavet, den vandrer ut kort tid etter den klekker i ferskvann, og vender tilbake for å gyte etter litt over et år i sjøen. Pukkellaksen ble kultivert og satt ut i Russiske elver på Kolahalvøya i perioden 1956 – 1999. Arten er ikke like stedegen som Atlantiske laksearter, og har siden 60-tallet forekommet i større eller mindre antall i Finnmark samt noe i Troms. I 2017 og 2019 ble arten registrert så langt sør som i Oslofjorden og sporadisk i andre Europeiske land. Denne spredningen har vekket bekymring i Norge, da vi vet lite om hvordan arten påvirker våre økosystem. Det er blant annet en bekymring for at arten kan konkurrere om mat og gyteplasser med stedegne laksefisker. Videre frykter forskerne at store mengder fisk som dør etter gyting kan forårsake oksygensvinn og forstyrre næringsbalansen i elvene.

Foto: Forskerne frykter at pukkellaks som dør etter gyting kan forårsake oksygensvinn og forstyrre næringsbalansen i elvene. (Foto: Kathy Dunlop)

Positive effekter av pukkellaks

Pukkellaksen kan imidlertid også ha positive effekter på økosystem. Fra pukkellaksens opprinnelige områder vet man at de marine næringsstoffene som stillehavslaksene tar med seg opp i elvene kan ha positiv effekt på både land- og ferskvannsøkosystem. Terrestriske dyr som bjørn, rev og fugl spiser de gytende og døende fiskene, den økte næringstilgangen leder til økt produksjon av f.eks. mikroalger og bunndyr i elvene, og fiskeyngel forsyner seg av pukkellaksens svært næringsrike egg. Dette siste punktet er spesielt interessant for våre norske laksefisker, da vinteren i nord ofte innebærer varierende grader av sult på grunn av korte dager, lav produksjon og få byttedyr. Det å kunne bygge opp et godt reservelager i form av fett om høsten vil være svært fordelaktig for laksefiskene våre, og den økte næringstilgangen fra pukkellaksens egg kan utgjøre en god næringskilde.

Vesterelva i Finnmark

For å studere om de norske laksefiskene klarer å utnytte pukkellaksens egg som næringskilde tok et forskerteam i 2019 turen til Vesterelva i Finnmark. Dette er en liten elv som munner ut innerst i Varangerfjorden. Det er kjent at det er store mengder pukkellaks i denne elven i oddetallsår. Med tanke på datainnsamling så er det en fordel at Vesterelva har en foss i den midtre del som stedegne ørret og laks men ikke pukkellaksen kan passere. Gjennom dette så kunne forskerne bruke den øvre delen av elven som et sammenligningsområde for et økosystem uten påvirkning fra pukkellaks. Det ble samlet inn mageprøver og prøver av stabile isotoper fra lever og muskel fra fisk ovenfor og nedenfor fossen, samt tatt prøver under og etter pukkellaksens gyting. Stabile isotoper er interessante i denne sammenhengen ved at de gir informasjon om hva slags næring fisken har spist og dette vil kunne registres i fiskens lever (etter ca. 2-3 uker) og i musklene (etter ca. 1-2 måneder).

Foto:  Fra venstre Mark Wipfli (Univ. Alaska Fairbanks), Jenny Jensen (Akvaplan-niva) og Erik Schoen (Univ. of Alaska Fairbanks). (Foto: Kathy Dunlop)

Resultater

Mageprøvene gir et øyeblikksbilde av hva fiskene har spist de siste 1-2 dagene. 20 % av ørretyngelen og 14 % av lakseyngelen hadde spist pukkellaks-egg i nedre del av elven i pukkellaksens gytetid. I tillegg til pukkellaksegg fant forskerne at fiskene hadde spist en stor andel vannlevende og terrestriske evertebrater (innsektslarver og innsekter) og noe fisk (stingsild). Basert på analyser av de stabile isotopene, som altså reflekterer diett siste uker eller måneder, så fant man noen få individer som hadde spist av pukkellaksens egg.

Det er krevende å gjennomføre studier av økologiske interaksjoner i naturlige miljø. I denne studien så har det knyttet seg en usikkerhet til 1) om Vesterelva egentlig er produktiv nok for ørret- og laksebestanden som oppholder seg i elva, 2) det høye uttaket av pukkellaks som ble utført i forkant av studiet, og 3) om forskerne egentlig burde ha gjennomført den andre prøvetakningsrunden seinere på høsten eller våren etter for sikrere å kunne detektere økning i marine stabile isotoper. Studien konkluderer med at den økte næringstilgangen i form av pukkellaksegg kanskje ikke påvirker ørret- og laksebestandene som helhet, men at denne nye matkilden kan være svært fordelaktig for individer som spesialiserer seg på å utnytte denne næringskilden. Effekten av denne sammenhengen kan med fordel studeres videre, kanskje spesielt i næringsfattige elver hvor påvirkningen fra pukkellaksen potensielt kan være større.

Foto: Kathy Dunlop ledet feltarbeidet (Foto: Naturtjenester i Nord)