Gå til innhold
GoNorth toktet fikk en vellykket start

Etter flere år med planlegging og forberedelser er første toktet i det norske Polhavsprogrammet GoNorth endelig i gang med 35 forskere, teknikere og studenter ombord FF Kronprins Haakon. Formålet med det tre uker lange toktet, er økt kunnskap om økosystemene i de frie vannmasser og på bunnen i havområdene nord for Nordaustlandet og Kvitøya. Dette er et område som vi på grunn av is og andre krevende forhold historisk sett har lite kunnskap om. Å bygge opp vår forståelse av området ble enda mer relevant i 2009. Da ga FNs kontinental-sokkelkommisjon sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Utvidet nasjonalt farvann betyr utvidet forvaltningsansvar. Med forvaltningsansvar følger nødvendigheten av å ta ansvar for å øke kunnskapen om området.

Et høyproduktivt område

Dette området er biologisk høyproduktivt. I perioden fra 1690 til 1790 foregikk det en stor fangst av Grønlandshval, stort sett fra skip fra Holland. Dette var en meget innbringene virksomhet pga av verdien av hvalolje som ble brukt i lamper ol. I denne perioden var det lite is, som i dag, fra vår til senhøstes. I perioden 1790 til ca 1910 var dette området dekket av is, så trakk isen seg nordover og fra år 2000 har sommeriskanten (dvs september) ligger nord for 82 grader

Om vinteren blåser det i lange perioder nordøstlige vinder nord for Spitsbergen og Nordaustlandet. Dette tvinger is og overflatelaget fra land (30 grader i forhold til vindretningen, beskrevet først av Nansen) slik at næringsrikt Atlanterhavsvann strømmer opp til overflaten. Når solen er tilbake ved vårjamdøgn starter primærproduksjonen (isalger og planteplankton) i råker og under isen. Da har raudåta og de andre åte artene kommet opp fra dypet (de overvintrer på 600 – 1200 m) og kan feite seg opp på algene. Dette gir igjen grunnlag for føde for en rekke dyreplankton arter som er rovdyr og fisk som trekker nordover, som igjen er mat for hval (inkl Grønlandshval), sel og sjøfugl.

Prøvetakingen er i gang

Prøvetakingen på GoNorth toktet, som startet fredag forrige uke, er altså nå godt i gang. Toktets første stopp varte i cirka 40 minutter. Hovedmålet var å senke ROVen ned i vannet for å sikre at den fungerer som det skal. Dykket ble vellykket, og den fjernstyrte undervannsroboten er klar til bruk. Teamet fra Akvaplan-niva som er med på toktet har med en spesialdesignet plattform/ sensorramme som skal plasseres på havbunnen samt en seaglider (autonomt fartøy). Seaglideren er for anledningen rigget med sensorer for opptak av både profilerende og punkt strømmåling, optisk partikkel og zooplankton registrering, turbiditet, salinitet, oksygen og temperatur. Dette er et samarbeid med prosjektet EU-MATERA BIOGLIDER.

Vann fosser fra ROVen når den heises opp etter et vellykket dykk (Foto: SINTEF).

I mellomtiden benyttet SINTEF-teamet stoppet for å pumpe 600 liters vann om bord. Den store tanken er så vidt synlig på venstresiden. Vannet blir så pumpet gjennom to filtre, og gjennom en fastfaseekstraksjonskolonne. Filtrene skal fjerne partikler og mikroorganismer, mens kolonnen (som Frode Leirvik jobber med på bildet under) skal samle sporene av legemidler og produkter for personlig pleie som vannet testes for. Prosjektet heter Pharmarine og er finansiert av EEA Norway grants Polen – Norge. Og filtrene skal ikke bare kastes bort. De skal tas med tilbake til SINTEF Ocean i Trondheim og bli analysert for DNA.

Frode Leirvik monterer filter. (Foto: SINTEF)

Seismiske studier

Geofysikk- og geologiteamene fra UiO, UiB og GEUS gjorde klar for de seismiske undersøkelsene som skal starte snart. Alexander Minakov fra UiO justerte planen for plasseringen av de seismiske mottakerne (OBS) som skal brukes til undersøkelsene, basert på de siste rapportene om isforholdene i den nordre delen av innsamlingsområdet. UiB ingeniørene startet opp OBSene som skal plasseres på sjøbunnen av ROVen (disse er de mørkeblå prikkene på kartet under). De må startes opp og få GPS signal før de settes på sjøbunnen. GEUS pakket ut og gjorde klar sine seismiske mottakere (de er lyseblå på kartet). Disse mottakerne trenger ikke å plasseres av ROVen. De synker ned til bunnen av seg selv, og flyter opp når de blir bedt om det. Unntaket er når det er is på vannet: da risikerer de å bli ødelagt hvis de kolliderer med isen, så de må hentes av ROVen når undersøkelsene er ferdige.

Plan over toktområdet (Illustrasjon: GoNorth).

Plan for feltarbeidet

I tillegg til de fysiske forberedelsene jobbet toktledelsen med å spikre ferdig en plan for de kommende dager. Planen kan selvsagt endres, men i skrivende stund er den som følge: båten skal først stoppe på det punktet markert med den gule prikken som er lengst til venstre på kartet. Der skal Akvaplan-niva, NORCE og SINTEF ta vannprøver for sine prosjekter. En multicorer skal også ta flere sedimentprøver fra sjøbunnen. Ved neste gul prikk skal Akvaplan-nivas rigg senkes ned til sjøbunnen. Den skal være der mesteparten av toktet, og måle ulike oseanografiske og biologiske parametere. På siste gul prikk vil Akvaplan-niva sette ut en seaglider. Dette er en autonom, torpedoformet undervannsdrone som måler oseanografiske egenskaper i vannsøylen, som temperatur, saltholdighet, turbiditet (partikler i vannet), samt klorofyll. Et innovativt ekkolodd (av type EK-80) skal brukes for å kartlegge både havbunnen og dyrelivet i vannsøylen. På samme sted som havglideren settes ut skal en multicorer ta sedimentprøver fra bunnen.

Akvaplan-niva har med en seaglider på toktet. (Foto: SINTEF Ocean)

Sensorplattform utviklet av Akvaplan-niva (Foto: SINTEF)