Gå til innhold
Følg strømmen: spredning av lus, lusemidler og sykdom i oppdrett

Kunnskap om kyststrømmer er sentralt for å studere sannsynlig spredning av forurensing, sykdommer og lakselus fra oppdrett. Det finnes mange ulike strømmodeller og det har i de senere årene vært en rivende utvikling på området. Vi er stolte over at oseanografene ved Akvaplan-niva er helt i front i denne utviklingen og over at de før jul mottok de 12 mill. kroner i støtte fra NFR for å videreutvikle sitt modellverktøy.

Kysten og kystnære ressurser spiller en sentral rolle for bosetting, rekreasjon og verdiskaping i Norge. Det meste av det vi bedriver her til lands er kystnært. 80 % av befolkningen i vårt langstrakte land bor og arbeider ved kysten. Kysten er også et foretrukket rekreasjonsområde med båtliv, fritidsfiske samt mer “moderne” friluftsaktiviteter som kajakkpadling og vannsport. Med vår tids ønske om en mindre petroleumsavhengig økonomi, vil kystens få økt betydning. Med økt fokus og økt aktivitet følger også økte konflikter og nye forvaltningsutfordringer. Det er viktig med solid kunnskap om miljøeffekter av menneskelig aktivitet for å unngå konflikter knyttet til kystareal og marine ressurser, og for å unngå forurensing som kan ha negative effekter på kystens økosystem og dyreliv. Med tanke på kystnær forurensing så kan denne komme fra nærtliggende aktiviteter som fiskeri, oppdrett, landbruk, kloakk eller fra lang-transporterte stoffer og plast som når kysten vår via luft eller vann.

En god kunnskap om havstrømmene langs kysten er helt sentralt både for å redusere konflikter og for å forstå spredning av forurensing, fiskesykdommer, lakselus, plastpartikler med mere. Det finnes mange ulike typer strømmodeller. I de senere årene har det funnet sted en rivende utvikling på området, mye grunnet økt datakraft og bedre algoritmer som gir en mer presis beskrivelse av havstrømmene. Med tanke på kystnære modeller er Akvaplan-niva i front og selv om våre oseanografer følger havstrømmenes bevegelser så følger de absolutt ikke strømmen når det gjelder modellutvikling. I desember fikk teamet bevilget 12 millioner kroner fra forskningsrådet til prosjektet MATNOC – nearshore ocean circulation dynamics!! I dette prosjektet er det et spesielt fokus på lakselus i PO3. 

De ulike havstrømsmodellene har det til felles at de løser ligninger som beskriver fysikken bak strømninger i havet. Tradisjonelle havstrømsmodeller er bygget opp på en måte som ikke er egnet til modellering langs Norskekysten. Vår kyst består som kjent av tusenvis av holmer, skjær, øyer, trange sund og fjorder og det kan følgelig være stor variasjon i strømforhold. Akvaplan-niva har utviklet et verktøy som er svært egnet for modellering av strømforhold i slike komplekse kystområder. Verktøyet gir for eksempel et mer nøyaktig bilde av strømforhold rundt et oppdrettsanlegg. Vi anvender derfor verktøyet til å modellere spredning og deponering av fôrrester og lakseavføring fra oppdrettsanlegg, spredning av smitte mellom oppdrettsanlegg samt til å modellere spredning av avlusningsmidler. Modellsystemet som vi anvender heter FVCOM. FVCOM er opprinnelig utviklet ved et universitet i USA, men Akvaplan-niva har tilpasset modellverktøyet til kysten av Norge.

Mens man ute på storhavet kan få et godt bilde av strømforhold med en oppløsning i km, så er en oppløsning på mindre enn 10 m nødvendig flere steder i våre nære kystfarvann. Dette kan sammenlignes med et digitalt fotografi, med lav oppløsning blir detaljene borte. I en strømmodell som skal anvendes langs en forreven kyst vil kravet til oppløsning variere fra område til område. Det vil eksempelvis være behov for høyere oppløsning i et trangt sund enn i åpne havområder. Tradisjonelle modeller innebærer tilnærmet lik oppløsning over et helt område. Oppløsningen må da begrenses i forhold til hvor stort område som skal modelleres. Årsaken til dette er at en modellering over et stort område med fin oppløsning rett og slett blir for krevende å bearbeide for en datamaskin. Vår modell anvender et såkalt ustrukturert grid med variabel oppløsning. Dette gjør det mulig å variere oppløsningen innenfor et og samme område for å kunne anvende høyere oppløsning på steder hvor det foregår noe som er interessant å studere.

Nær kysten dannes det sterke strømmer ved at tidevannet presses gjennom trange sund og det oppstår virvler og bakevjer mellom holmer og skjær. Dette vil påvirke spredning av smittestoffer eller forurensing i vannet. En tradisjonell havstrømsmodell vil ikke kunne fange opp dette. Trange sund med sterke tidevannsstrømmer er forresten et av eksemplene som vi ofte bruker for å vise forskjellen mellom FVCOM og tradisjonelle havstrømsmodeller. I utgangspunktet kan man tenke at tidevannsstrømmer ikke er så viktig fordi de bare vil frakte stoffer frem og tilbake. Med FVCOM har vi vist at denne oppfatningen er feil. De sterke strømmene gjennom et trangt sund kan være helt avgjørende for spredningen av smittestoffer, lakselus eller forurensing i en hel fjord og også for et større kystområde utenfor en fjord.

På Akvaplan-niva sin hjemmeside finner man en presentasjon av resultater fra modellen. Foreløpig dekker denne kun Troms og Finnmark men vi arbeider med modellverktøyet for andre deler av kysten og vil over tid dekke hele Norskekysten. På hjemmesiden finnes også en film som gir en introduksjon til bruk av verktøyet. Her forklarer vi hvordan man fra kartløsningen enkelt kan hente ut ulike data. Man kan også velge ulike bakgrunnskart ut fra faktorer som temperatur, saltholdighet, strømhastighet, bølgestatistikk og tidevanns-analyse. Vi tenker at dette verktøyet i størst grad vil være nyttig for næringsaktører og forvaltningsorganer. Men kanskje kan det også være anvendbart for fritidsfiskere på jakt etter sjøørreten og for kajakkpadlere som ikke ønsker å padle motstrøms på en langtur? Her ligger det med andre ord uante muligheter for de som ønsker å følge strømmen.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.