Gå til innhold
Er sjøis viktig for polartorsk?

Som navnet tilsier så er polartorsk (Boreogadus saida) en nordlig art. Polartorsk har faktisk en slags “frostvæske” i blodet som gjør at den kan oppholde seg i sjøvann ned mot frysepunktet. Polartorsken er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis, og den utgjør selv et viktig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre dyr i Arktis. Polartorsk er derfor, sammen med lodde, en svært viktig brikke i økosystemet, ikke bare i Barentshavet, men i hele Arktis.

Forskning på klimaendring og polartorsk

Varmere sjøvann, mindre isdekke, og spredning av arter fra sørlige områder til Arktis er allerede observert, men forskerne er usikre på konsekvensene av dette for det arktiske økosystemet og for polartorsken. Det har vært gjennomført en del studier av polartorsken i Arktis, men informasjonen er fragmentert. Russiske forskere har imidlertid gjennomført mye høykvalitetsforskning på polartorsk, både i et økosystemperspektiv, men også knyttet til at det har foregått et kommersielt fiske på arten. Denne forskningen har til nå i hovedsak vært tilgjengelig på russisk. Nå har et forskerteam ledet av Akvaplan-niva tilgjengeliggjort en omfattende mengde russiskspråklig polartorskforskning som har vært lite kjent for vestlige forskningsmiljøer. Utfra denne gjennomgangen er det tydelig at det er stor variasjon i timingen av årlige vandringer og gyting hos polartorsk. Forskerne har også identifisert flere viktige kunnskapshull, og påpeker blant annet at vi ikke har et godt nok grunnlag for å si noe særlig om effekter av klimaendringen på polartorsk.

Omfattende russisk forskning

I en nylig publisert artikkel presenterer forskerteamet resultatet fra en gjennomgang av 36 russiske forskningsarbeider fra perioden 1935-2020 samt relevante engelskspråklige publikasjoner. Denne innsatsen muliggjorde en digitalisering og visualisering av til sammen 69 ulike datasett med informasjon om fertilitet, diett, vekst, lengde-vekt-relasjoner og sesongvariasjon i fiskelarve-størrelse hos polartorsk. Studien viste blant annet at den populasjonen av polartorsk som gyter i den østre delen av Barentshavet gjennomfører omfattende sesongmigrasjoner til havområder som ligger langt nord og øst for Barentshavet.

Magnus Aune, som har ledet prosjektet fra Akvaplan-niva, sier følgende om den russiske forskningsinnsatsen: “De russiske forskningsmiljøene har over mange tiår gjort en stor innsats for å forstå polartorskens økologi, livshistorie og utbredelse i Barentshavet og omgivende havområder”.

På spørsmål om hvordan teamet i praksis gjennomførte arbeidet med den russiske forskningen svarer Aune: “Vi hadde med russiske partnere i prosjektet og dette var avgjørende for å kunne identifisere, skaffe til veie, oversette og analysere de russiske datasettene og publikasjonene. Våre russiske samarbeidspartnere har rett og slett gjort det mulig for oss å få tilgang til ny kunnskap og å skrive den nylig publiserte artikkelen”.

Foto: Magnus Aune (privat)

Avgjørende med kunnskap om de ulike populasjonene

Det finnes flere ulike populasjoner av polartorsk. Disse populasjonene ser ut til å ha ulikheter i både økologi og livshistorie, noe som i neste omgang påvirker hvordan populasjonene vil reagere på ulike typer påvirkning. Det betyr at kunnskap fra Canada, eller den norske delen av Barentshavet, ikke nødvendigvis direkte kan overføres til polartorsk i hele dens utbredelsesområde. På grunn av de store ulikhetene mellom de ulike populasjonene av polartorsk så er det avgjørende med solid kunnskap om historiske utvikling og nåsituasjon av hver enkelt populasjons økologi og livshistorie for å oppnå en god ressursforvaltning. Kunnskap om de ulike populasjonene er blant annet viktig for å kunne forstå hvordan torsken, som beiter på polartorsk over hele det nordlige Barentshavet, påvirkes av økosystemendringer.

Hva betyr sjøisen for polartorsken?

Gjennomgangen av polartorskforskningen viser blant annet at det er stor variasjon i tidspunkt for gyting og valg av gyteområde. Dette innebærer at polartorsk i det sensitive larvestadiet kan forekomme store deler av året og i store deler av det nordlige Barentshavet. Det har vært antatt at polartorsken er tett knyttet til sjøis, men minst i tidlige livsstadier. Ut fra den nylig tilgjengeliggjorte forskningen ser vi imidlertid at det er stor usikkerhet om sjøisens betydning for polartorsken. I store deler av det siste tiåret har tradisjonelle gyteområdene i østlig Barentshavet vært isfrie gjennom hele gytingsperioden, men det fortsatt har vært observert ung polartorsk i området.

Aune forteller: Det knytter seg stor usikkerhet til betydningen av sjøis for denne arten. I tillegg er det behov for mer kunnskap om artens genetiske struktur og fordeling i tid og rom samt kunnskap om fordeling av ung fisk (0-åringer). Vi vet også lite om i hvilken grad de pågående endringsprosessene i Arktis vil resultere i endring i mattilgangen for polartorsk-larvene.

Siv Hoff, en PhD-student ved Universitet i Oslo (UiO) tilknyttet det store nasjonale forskerprosjektet Arven etter Nansen (https://arvenetternansen.com/nb/arven-etter-nansen/), jobber med å kartlegge den genetiske bestandsstrukturen til polartorsk i Barentshavet og omkringliggende havområder. Hun tar i bruk metoden helgenom-sekvensering for å kartlegge arvematerialet til polartorsken i detalj. Hoff forklarer: Disse resultatene vil kunne gi ny kunnskap om dens lokale tilpassinger til miljøet samt gi oss informasjon om hvordan denne arten vil respondere på et Arktis i endring.

Gjennomgangen av russiskspråklig litteratur ble gjennomført med støtte fra Equinor og prosjektet Arven etter Nansen som er finansiert av Norges Forskningsråd.

Referanse: Aune M, Raskhozheva E, Andrade H, Augustine S, Bambulyak A, Camus L, Carroll JL, Dolgov AV, Hop H, Moiseev D, Renaud PE, Varpe Ø (2021) Distribution and ecology of polar cod (Boreogadus saida) in the eastern Barents Sea: A review of historical literature. Marine Environmental Research 166: 106262.