Gå til innhold
Droner og dyktig personell gir gode havdata

Tokt med forskningsskip har vært den tradisjonelle måten for innsamling av havdata. Norge har opp gjennom tidene hatt om lag 20 forskningsskip i operasjon. Nå tar stadig flere forskningsmiljøer i bruk havgående droner til formålet, så også Akvaplan-niva

Akvaplan-niva har i de senere årene gått til innkjøp av tre havdronene (glidere) seilbøye, wave-glider og seaglider. Datainnsamling ved hjelp av denne typen avansert teknologi er ikke mulig uten godt teknisk personell. På Akvaplan-niva fikk vi i fjor vår egen dronepilot for “Seilbøyen” i Yngve Svensby som gjennomgikk trening i regi av selskapet Offshore Sensing. Hans første praksisoppgave var å være pilot for seilbøyen på et forsøkstokt til Svalbard som ble gjennomført i samarbeid med UiT/UNIS sitt tokt med FF Helmer Hansen og det polske vitenskapsakademiet sitt forskningsskip Oceania. Dette håndterte Yngve på en glimrende måte og han kunne ikle seg tittelen havdronepilot. For tiden testes vår seilbøye ut på tokt i Antarktis i regi av Norsk Polarinstitutt (se film fra utsett av dronen https://www.facebook.com/watch/?v=470668440592046). Seilbøye-pilot Yngve sitter på sitt kontor i Tromsø og følger nøye med på operasjonen, blant annet for å unngå at dronen setter seg fast i isen i Antarktis.

    Yngve Svensby på seaglider kurs

I fjor sommer ble Morten Thorstensen ansatt i Akvaplan-niva for å bidra til vår utvikling av en moderne og veltilpasset teknologipark for helhetlige overvåkningen i luft, på land og i vann. I år har både dronepilot Svensby og Thorstensen fått opplæring i drift og vedlikehold av en annen av våre droner “Seaglider.” Kurset ble gjennomført av Cyprus Subsea Consulting and Services (CSCS) som er operatør for denne dronen. Siden det var deltakere fra flere land og CSCS holder til på Kypros, så ble det med pandemien hensiktsmessig å arrangere dette som et digital kurs. Thorstensen og Svensby rigget seg til på et stort konferanserom hvor de kunne følge den teoretiske gjennomgangen på storskjerm og utføre praktiske oppgaver på seaglideren mens instruktørene fulgte med og ga råd via kamera. Nå har de begge innsikt i teknologien som, utstyrt med ulike sensorer, anvendes til innsamling av meteorologiske, oseanografiske, biologiske og kjemiske data.

De ulike delene av seaglideren studeres i detalj

________________________________

Mer om gliderne og GLIDER prosjektet:

Havdronene, eller gliderne, er 2-3 meter lange farkoster som drives av bølger, vind, tyngdekraft og solenergi. De har ikke motor og bidrar med dette ikke til utslipp av klimagasser. De styres fra en PC og data lagres på glideren eller sendes tilbake til PC i nær sanntid via mobilnett eller satellitt. Ulikt forskningsskip så produserer ikke disse farkostene støy, forstyrrende lys eller baugbølger. Gjennom dette så kan det foretas målinger fra havoverflaten til sjøbunnen med minimale forstyrrelser fra teknologien. Dette gir unike datasett for kartlegging av marine ressurser, marin ressursforvaltning og miljøovervåking.

Fase I av vårt GLIDER prosjekt (3 år) var finansiert av NFR og ConocoPhillips. Fase II er finansiert av ConocoPhillips. Prosjektet ledes av Fagleder for digitale løsninger ved Akvaplan-niva, Lionel Camus.

Partnere i prosjektet er: NIVA, Havforskningsinstituttet, Nord Universitet, NORCE, UiT-Norges arktiske universitet, Meteorologisk Institutt, Kongsberg Maritime, Kongsberg Digital, Offshore Sensing, Aanderaa Data Instruments, Maritime Robotics, SIMRAD og Cyprus Subsea Consulting and Services.