Gå til innhold
3 millioner til videreføring av SalmonTracking

Prosjektet SalmonTracking 2020 ga ny og nyttig kunnskap om forhold av relevans for trafikklyssystemet som regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Nå har Vestland Fylke bevilget 3 millioner kroner til videreføring av prosjektet (SalmonTracking 2030) med prosjektledelse ved Albert K. D. Imsland fra Akvaplan-niva. 

Bakgrunnen for det opprinnelige SalmonTracking (SALT 2020) var at havbruksselskapene i Produksjonsområde 3 (PO3) ønsker mer kunnskap om forholdet villaks, sjøørret og havbruk, med spesielt fokus på forhold som ligger til grunn for «Produksjonsområdeforskriften». Tiltakspakken ble etablert for å samle inn data om de villaks og sjøørret. Hovedformålet er et bedre kunnskapsgrunnlag i PO3, men også å utvikle en mal for kunnskapsinnhenting som kan anvendes nasjonalt. 

Spørsmålene som forskerne ville finne svar på var:

1. Når vandrer laks og sjøørret fra elvene?

2. Hvor og hvordan vandrer laks og sjøørret i og etter at den har forlatt elv/mellom elver?

3. Hvor mange laks og sjøørret vandrer ut av/inn i en elv/mellom elver?

4. Hvor mye laks og sjøørret står det i en elv på gytetidspunkt?

5. Hva kan målrettet overvåking gi oss av områdeinformasjon?

Med tanke på prematur tilbakevandring av sjøørret i perioden 2000-2019 fant forskerne stor variasjon, men en trend mot reduksjon i antall prematur tilbakevandret sjøørret i elveoser i Hardanger. De fant store lokale forskjeller og at enkelte elver har hatt økning i antall fisk tilbake i den siste perioden. Med tanke på tidspunkt for tilbakevandring kunne forskerne identifisere en del variasjon mellom år man at det vanligvis mest prematur ørret tilbake i uke 24 og 26. Det var en spesielt sein tilbakevandring i 2019 og dette året fant forskerne også mer lus i indre del av Hardanger.

Utsett av akustisk merkede vill laksesmolt i Granvinsvassdraget i april 2018 (Foto H. A. Urke/INAQ).

Forklaring på redusert prematur tilbakevandring så mener forskerne at dette kan ha sin forklaring i redusert fare for å bli infestert av lakselus om våren/sommeren, grunnet redusert mengde lakselus i fjorden. Videre finner forskerne redusert smoltproduksjon i elvene. Det ser også ut til å være en utvikling mot økt toleranse hos sjøørret mot lakselus generelt og at behovet for tilbakevandring til elv for avlusing som følge av dette er blitt redusert.

De mest oppsiktsvekkende funnene i studien når det gjelder sjøørret er at sjøørreten ser ut til å leve godt i enkelte elver i PO3, helt på tvers av hva som er oppsummert i ulike fagrapporter de siste årene. Med tanke på laksen så er det oppsiktsvekkende at den vandrer ut av fjordene tidligere og dobbelt så fort som det som ligger inne i dagens modelleringer fra Havforskningsinstituttet m.fl. Videre, at laksen fra de indre elvene møter lakselusa relativt langt ute i fjorden og at den vandrer i brakkvannslaget, 0 til 2 meter under havoverflaten, hvor den er mindre luseeksponert.

Kart som viser alle lyttebøyer i SALT2020 og registreringer så langt i Hardanger- og Bjørnarfjorden, der deteksjoner av ørret (grønn prikk) og laks (blå prikk) er angitt. Rød sirkel er punkt for innsamling av vertikalprofiler for salinitet og temperatur.

Samlet finansiering av SalmonTracking 2020 fra Fiskeri -og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) var på 1 627 000. I tillegg har havbruksselskapene i PO3 fullfinansiert forskeraktiviteten tilknyttet merking-gjenfangst og overvåking i elv og fjord.

I SalmonTracking 2020 var Albert K. D. Imsland (Akvaplan-niva) leder for styringsgruppen. Nå går teamet videre med SalmonTracking 2030, nå med Imsland som prosjektleder. Formålet med SalmonTracking 2030 (SALT2030) er å utvikle en permanent storskala overvåkningsmodell for vill laksefisk i PO3. Tanken er at dette vil gi et kunnskapsgrunnlag med så høy robusthet, transparens og integritet at det anerkjennes av myndighetene og andre samfunnsaktører. Målsettingen er altså at dette skal bli anvendt som et kunnskapsgrunnlag for myndighetene i vurdering av bestander av vill laksefisk, påvirkning fra lakselus, og tiltak for å styrke bestandene. SALT2030 fikk den største enkelbevilgingen fra Vestland Fylkeskommune innen Handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling 2020 på 3 millioner kroner. I tillegg vil havbruksselskapene i PO3 videreføre sin støtte for den underliggende forskeraktiviteten knyttet til merking-gjenfangst og overvåking av laks og sjøørret i elv og fjord.

Overvåking i Granvinsvassdraget. Sjøørret med estimert kroppslengde på ca. 85 cm som vandrer opp i Granvinsvassdraget juli 2017 (Foto: A. Lamberg/Skandinavisk Naturovervåking).

Partnere er Akvaplan-niva, UiB, UiS, Skandinavisk Naturovervåking, Rådgivende Biologer, INAQ. I tillegg er NMBU, Nord Universitet og NTNU tilknyttet prosjektet.

Les mer på prosjektets hjemmeside: https://www.salmontracking.no/