Gå til innhold
​Forskningstokt med FF Helmer Hanssen – store stimer av raudåte utenfor Lofoten og Vesterålen

UIT Norges Arktiske Universitet (UiT) har i samarbeid med Akvaplan-niva (Apn) og en rekke andre norske og utenlandske forskningsinstitusjoner foretatt en storstilt kartlegging av raudåtestimer vest av Lofoten. Forskningstoktet var bygd opp rundt det NFR finansierte «Sea Patches» som er ledet av UiT. På toktet ble det også samlet inn prøver fra flere andre prosjekter inkludert det NFR finansierte Demo 2000 «Glider» ledet av Apn, og et Vista prosjekt ledet av Universitetet i Oslo. Det ble også samlet inn torskelarver for Universitetet i Århus. Sünnje Linnéa Basedow, leder for «Sea Patch» fra UiT var toktleder på toktet.

På toktet ble det observert store stimer av raudåte som dekte et enormt området fra farvannet utenfor Helgeland til Vesterålen. Disse lagene ble kartlagt ved hjelp av satellitt, ekkolodd på Helmer Hanssen, akustiske og optiske instrumenter som var plassert på tauede plattformer.

Bakgrunn

Fiskere har observert at raudåte om vår og sommeren står i tette lag eller stimer som strekker seg over flere kilometer, fra overflaten og ned til 20-30m. Den vitenskapelig kunnskap om disse lag er imidlertid liten. Vi har en dårlig forståelse av de fysiske og biologiske mekanismer som skaper disse stimer og lag.

Sverm- og stimdannelse i dyreriket er veldig utbredt, og finnes i luften (f. eks. stær), på land (f. eks. gaseller) og i havet (f. eks. sild). Små organismer som raudåte er til en stor grad påvirket av havstrømmene, men kan vandre opp og ned i vannsøylen. Observasjonen av disse tette lag i oseaniske farvann tyder på at biologisk atferd kan være viktig for svermdannelse også for små organismer. De vitenskapelige observasjoner på dette området er ofte motstridene og støtter seg for de meste på teorier som er utviklet i ferskvann. Uenigheten skyldes utilstrekkelig prøvetaking i tid og rom.

I «Sea Patches» prosjektet tar vi i bruk de nyeste optiske og akustiske prøvetakingsmetoder, supplert med modeller. Prosjektet vil utvikle nye metode for kartlegging av svermer av raudåte ved hjelp av satellitt målinger. I samarbeid med fiskebåter som driver prøvefiske på raudåte vil vi få en dekking av hele sesongen noe som vil gi en mye bedre kunnskap om utbredelsen av stimdannelse hos raudåte.

For å forstå hvilke fysiske og biologiske mekanismer skaper stimdannelse hos raudåte vil vi: 1) utvikle nye metoder for en bedre kartlegging av stimer (satellittfjernmåling, moderne ekkolodd, optiske metoder og moderne plankton nett), 2) beskrive bestandsparametere som er relevante for å studere stimene (størrelse, pigmentet, alder, fettinnhold) og 3) analysere hvordan stimene formes og hvordan de opprettholdes. Vi vil også studere innblanding av for eksempel fiskelarver og hvordan de opptrer slik at innblanding kan minimeres.

I «Glider» prosjektet tar en i bruke ubemannede plattformer som ser ut som surfebrett som utstyres med det siste innen moderne teknologi innen havforskning. På dette toktet har vi bla annet testet ut det nye EK 80 ekkoloddet fra Simrad.

Vista programmet som ledes av Det Norske Videnskaps-Akademi tildelte Eli Bøvre (Universitetet i Oslo og Akvaplan-niva) et personlig doktorgradsstipend. Hun skal bruke fysisk-matematiske modeller for å studere havstrømmer og hvordan disse påvirker stimdannelsene hos raudåte.

Disse tre forskningsprogrammene samarbeider tett. I tillegg til forsker fra UiT og Akvaplan-niva deltar det forskere fra Nord Universitet, Universitetet i Oslo, University of British Columbia, Jiao Tong University Shanghai, University of Strathclyde Scotland, Marine and Freshwater Research Institute Island, Institute of Oceanology Poland, Alfred Wegener Institute Tyskland og eliten av norske teknologibedrifter som Kongsberg Maritime UPM, Christian Michelsen Research AS (CMR), Offshore Sensing, Maritime Robotics, Calanus as og Aanderaa.