Gå til innhold
​En giftig cocktail i sjøvann – kjemikalier fra gummigranulat

Gummigranulat fra utrangerte bildekk brukes i utstrakt grad på kunstgressbaner, lekeplasser og gangbaner i Norge. Disse partiklene anses som en type mikroplast. I tillegg til selve gummien så inneholder bildekk også en rekke organiske forbindelser og tungmetaller. I en ny studie fant forskerne at gummigranulat avgir en cocktail av disse kjemikaliene til sjøvann. Dette inkluderer høye konsentrasjoner av UV-stabilisatoren benzotiazol, tungmetallet sink (Zn) i tillegg til målbare mengder av polysykliske aromatiske hydrokarboner og fenolforbindelser.

Medforfatter av en artikkel fra studien, Claudia Halsband (Akvaplan-niva) forklarer: “Tidligere studier har i størst grad fokusert på effekter fra gummigranulat på land og i ferskvann. En stor andel av gummigranulatet som tas i bruk i Norge havner imidlertid i det marine miljø. Dette gjelder både for slitasje på bildekk på veiene og snø med gummigranulat som fjernes fra kunstgressbaner og andre kunstdekker. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke om gummigranulat kan forurense sjøvann, og om denne forurensingen er giftig for marine organismer.”

I en omfattende laboratoriestudie ble zooplankton (hoppekreps) eksponert for en rekke konsentrasjoner av utlekkede kjemikalier fra gummigranulat i sjøvann. Halsband forklarer: “Disse kjemikaliene viste seg å være giftig for disse marine organismene i høye konsentrasjoner og resulterte i høy grad av dødelighet i løpet av få dager med eksponering. Veldig lave konsentrasjoner resulterte imidlertid ikke i dødelighet, i alle fall ikke på kort sikt. Problemet er at vi ikke vet nivået på konsentrasjonene av stoffer fra gummigranulat og dekkslitasje fra veisystemet langs kysten og om våre eksponerings-scenarier er realistiskefor det marine miljø.” Halsband forteller videre: “Vi har heller ikke studert langtidseffekter av lave konsentrasjoner som kanskje har subletale effekter som kan ha negativ effekt på marine organismer over tid.”

Resultatene fra studien er publisert som del av temaet Research Topic Biogeochemistry of Anthropogenic Particles i tidsskriftet “The journal Frontiers in Environmental Science”. Medforfattere av artikkelen er Lisbet Sørensen og Andy Booth fra SINTEF Ocean og Dorte Herzke fra NILU. Studien ble finansiert av Framsenterets Flaggskip “Miljøgifter”.