Gå til innhold
​Bærekraftig kystmiljø på Svalbard

Av: Janne E. Søreide (UNIS),  Guttorm Christensen (Akvaplan-niva AS), Piotr Grazcyk (NORCE), Denis Moiseev (MMBI), Jan Marcin Weslawski (Det Polske vitenskapsakademiet).

Det er mye fokus på Svalbard i disse dager når det gjelder kursen videre. Hvordan finne den beste balansen mellom økt menneskelig aktivitet og bevaring av naturmangfoldet? Dette gjelder ikke bare turisme, men også annen næring samt forskning. Hva kan vi tillate? Føre-var prinsippet blir brukt mye siden vår kunnskap ofte er mangelfull. Det er vanskelig å tallfeste en samlet belastning. Vi har lokale, regionale og globale påvirkninger som alle slår inn og det på ulik tidsskala.

Spesielt kystområdene på Svalbard er mye besøkt. Kystområdene er produktive, har tettest konsentrasjon av dyreliv og er selve hovedpulsåren for alt liv på Svalbard. Kystområdene er lett tilgjengelig med båt og vi ser en sterk vekst i cruisenæringen og mindre ekspedisjonsbåter – mer enn en fordobling de siste ti årene. Nå kan besøkende seile på Isfjorden fra slutten av februar til ut november. Med andre ord, mindre sjøis gir nye muligheter og næringslivet griper disse. Økt interesse for fiskeri ser vi også, men så langt har regelverket satt en effektiv stopper for videre utvikling. Varmere klima har ført til at breene trekker seg tilbake, permafrosten tiner og fjordisen uteblir, som igjen fører til økt kysterosjon og avrenning fra land.

Hvordan disse endringene påvirker det biologiske mangfoldet er noe UNIS med flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere forsker på i prosjektet De-icing of the Arctic coast: Critical or new opportunities for marine biodiversity and ecosystem services (www.acces-arctic.com). Som tittelen indikerer er det ikke utelukkende negativt at klimaet blir mildere i Arktis. Tang og tare finner vi nå helt opp i fjæra langs hele vestkysten av Spitsbergen. Dette er viktige oppvekstområder for fisk og annet småkryp. Til sammenligning finner vi tang og tare først på fire meters dybde på østkysten på grunn av isskuring. Mange arktiske arter ser ut til å klare noe oppvarming, men om de overlever konkurransen og det høyere predasjonspresset som den større innvandring av sørlige arter fører med seg, er viktige nøkkelspørsmål fremover.

Hvordan vi best kan sikre naturmangfoldet parallelt med menneskelig tilstedeværelse og aktivitet er høyaktuelt i disse dager da en ny forvaltningsplan er under utarbeidelse for de mest trafikkerte områdene på Svalbard: Sentral Spitsbergen og nedre Adventdalen. For å komme frem til en helhetlig og bærekraftig plan er det viktig at alle vi som regelmessig opererer i kystområdene på Svalbard kommuniserer godt, slik at dagens miljøkunnskap, næringsinteresser og verdier blir kjent og tatt i betraktning når veien legges videre.

Et slikt møte på tvers av interessegrupper fant sted i februar på UNIS med 30 deltakere. Arrangørene var UNIS, Akvaplan-niva, NORCE, Institutt for oseanografi ved det polske vitenskapsakademiet og Murmansk Marin Biologiske Institutt (MMBI) samt Svalbard Forskningsforum som bevilget det meste av finansiering. På dette møtet med fokus på Bærekraftig Kyst møttes forskere, forvaltere og representanter for ulike turist- og næringsforeninger, samt frivillige interesseorganisasjoner. Status, planer og videre framtidsutsikter ble diskutert. Dagens regelverk for Svalbard ble utarbeidet i en tid med mindre ferdsel og da klimaendringene ikke var så fremtredende. Klima- og Miljødepartementet har fulgt med på den raske utviklingen på Svalbard, og i forrige måned bestemte de seg brått om at et nytt regelverk tilpasset dagens situasjon og framtidsutsikter må komme på plass før de nye forvaltningsplanene for Sentral Spitsbergen og nedre Adventdalen vedtas. Det vil derfor i ukene og månedene fremover nå være viktig for samtlige som operere på Svalbard å komme med evt. innspill til de høringer som blir lagt ut.

På Svalbard pågår det mye forskning og det er nå viktig å få samlet denne kunnskapen på tvers av faggrupper og institutter. På Bærekraftig Kyst-møtet var representanter fra samtlige forskningsbaser på Svalbard samlet (Hornsund, Barentsburg, Longyearbyen og Ny-Ålesund) og hver av disse informerte om den infrastruktur og måleserier som tas på disse basene. Målet nå er å lage en samlet oversikt over hvilke kystdata som finnes i dag på for eksempel kysterosjon, permafrost tining, vannkvalitet, sjøis og biologisk mangfold. I regi av Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (https://sios-svalbard.org/), som representerer hele 24 forskningsinstitusjoner fra ni land, planlegger vi nå å søke om støtte til å styrke eksisterende forskningsinfrastruktur og ta i bruk ny teknologi som flere og bedre automatiske vær- og havstasjoner og andre viktig instrumentering for å sikre innsamling av data med relativt lite fotavtrykk. Dette er ikke kun viktig for forskningen i seg selv, men også for forvaltere, næringslivet og samfunnet for øvrig på Svalbard og globalt. Et nytt Bærekraftig Kyst oppfølgingsmøte planlegges og dette vil bli et skrivemøte som skal resultere i et eget kystkapittel i den årlige miljøstatusrapporten «State of the Environmental Science in Svalbard (SESS)» som utgis hvert år. Det er viktig at vi nå fremover jobber enda tettere sammen og det på tvers av fagfelt og interesser slik at vi kan sikre et bærekraftig kystmiljø og samfunn på dette øyriket langt mot nord! 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Svalbardposten.